Folkeforførerne.

Hva gjør vi med den galskapen, som de gale ikke ser i seg selv, og ikke vil ha hjelp med, og som omgivelsene heller ikke gjennomskuer, men isteden tiljubler, fordi den er retorisk uovertruffen, ofte enkel og splittende, men appellerer til de mest primitive instinkter i oss, når vi ikke har det godt selv, eller ligger med brukket økonomisk rygg, og ikke har noen steder å plassere elendigheten? (verdenshistorien har mange av dem, også i dag. Man behøver ikke bare gå til USA for å finne eksempler.)

Vi som lar oss forføre.

Maktesløse, uten jobb som gjør det mulig å klare seg økonomisk. Har vi samtidig lav utdannelse, status og minimal påvirkningskraft på verken våre egne liv eller nasjonens, da kan følgende skje: Vi kjøper bit for bit av galskapen til han eller hun med talegavene, svart-hvitt tenkningen deres, fiendebildet som de serverer, ofte i et folkelig språk vi kjenner igjen.

Ofte en uimotståelig sjarm.

For disse gale har høy intelligens, er orientert for tid og sted, og evner å posisjonere seg meget strategisk i det landskapet de manøvrer i. Mange rundt dem blir fascinert. –“Hun er sterk, en jernkvinne for sin tid, hun skal rydde vei for meg! Han er den sterke redningsmannen, det er nå vi trenger ham. Ja, jeg trenger henne eller ham, mer enn noen annen!”

Verst av alt det tar altfor lang tid for omgivelsene og oppfatte at denne personen er riv ruskende gal. Ikke psykotisk som vanligvis forbindes med dette begrepet gal, men psykopatisk eller sosiopatisk,- der den dype psykologiske skaden er omformet til makt og herskesyke.

For denne personen kan det opprinnelig være snakk om en overlevelsesstrategi, som kanskje har vært nødvendig for å berge seg selv i en ulykksalig oppvekstsituasjon. Men denne måten å være på blir senere benektet eller glorifisert, også noen ganger til og med motsatt, – den begrunnes som selve lærdommen, at livet er en kamp, vinn eller forsvinn, spis eller bli spist selv.

Hvor finner vi disse avvikende personene?

Vi kjenner fenomenet igjen, i alle organisasjoner, både offentlige og private, sivile og militære, i skoler og sykehus, i politikken og i statslederskap.

Klatrerne som egentlig mangler medfølelse for andre enn seg selv, men selv der er medfølelsen begrenset, den handler om omdømme, ikke indre smerte. Men disse gale kan spille snille, medgjørlige og underkastende overfor overordnede på veien opp, samtidig som de stikker kjepper i hjulene på flinke men godtroende kolleger.

Endelig på toppen, loves gull og grønne skoger til folk i organisasjonen. Det skal ryddes opp, effektueres, moderniseres og tas grep.

Snart begynner utrenskningen av krefter rundt dem, som vil dialog, nyanserte debatter om veivalg, konstruktiv kritikk. Den gale tåler ikke dette, og tar det som en krenkelse, og hevner seg med å fryse ut, kaste ut, si opp, eller i verste fall få fjernet ved drap, denne krenkeren.

Frykten begynner å råde i administrasjonen. Man tør ikke si fra. Man våger bare så vidt å bli ved sin post, ved å tekkes den gale, for ikke å miste alt, er i verste fall selv bli tatt av dage.

Hvis det er snakk om å tjene en hel organisasjon, vil denne tjenesten forvitre og bli dysfunksjonell etter hvert. Hvis det handler om å tjene en hel nasjon, vil misnøyen øke til et punkt der strategen må starte en avledningsmanøver, ved å peke på krefter utenfor landets grenser, som ødelegger vedkommendes program, og plan for landet. I verste fall hvis den indre frustrasjonen i landet ender i protester og aksjoner, må det startes en krig med naboer, for å reise patriotismen og samholdet innad mot en skapt ytre fiende.      

Å oppdage en person med klare psykopatiske trekk.

Det er svært vanlig å teste arbeidstakere på grunnplanet. Går du til et større konsern som selger klær, matvarer eller en stor-forhandler av elektriske artikler, datautstyr, hvitevarer, TV er, flatskjermers osv, er regelen at alle ansatte skal ha gjennomgått omfattende personlighetstesting, i tillegg til intervju.

De på toppen har altfor lenge sluppet å bli testet.

Skal du bli konserndirektør, politiker, regjeringsmedlem, statsminister, president eller annen statsleder, er det antakeligvis intet krav om å ha gjennomgått en avdekkende personlighetstest.

Folk i meget viktige og høye stillinger bør testes før de får jobben.

Hvilke yrker velger mennesker med klare psykopatiske trekk?

Forsker og psykolog Kevin Dutton har skrevet flere bøker om psykopater, og forklarer i businessmagasinet Forbes at noen yrkesgrupper er mer attraktive for psykopater enn andre:

Stillinger med høy andel psykopater:

1. Administrerende direktører
2. Advokater
3. Mediapersoner (TV og radio)
4. Salgspersoner
5. Kirurger
6. Journalister
7. Politi
8. Prester
9. Kokker
10. Offentlige tjenestepersoner

(Jeg vet ikke om vi kan feste lit til denne og listen nedenfor, men tar dem med til ettertanke for dem som måtte finne det interessant.)  

Stilinger med lavest andel psykopater:

1. Omsorgsarbeidere
2. Sykepleiere
3. Terapeuter
4. Håndverkere
5. Stylister
6. Veldedighetsarbeidere
7. Lærere
8. Kreative yrker
9. Leger
10. Regnskapsførere

Nå bør det stilles krav til at personer i høye stillinger som påvirker en hel bedrift, organisasjon, partiorganisasjon, militært forsvar og ikke minst statsledelse, bør gjennomgå personlighetstester før kvalifikasjon. Dette må være tester der du ikke kan skjule eller lyve om dine psykopatiske, sosiopatiske, narcisisstiske personlighetstrekk og væremåte.

Hvilke personlighetstester er best egnet?

Det finnes veldig mange personlighetstester som er ment å avdekke psykopatiske trekk hos den enkelte. Jeg er redd mange av dem lar seg gjennomskue, ved at man kan lyve seg fra en høy negativ skåre.

Så jeg vil ikke begi meg ut på å rangere noen av dem. Jeg vil bare ta for meg to, – den mest kjente testen, og den jeg har brukt mest selv.

Den kanskje mest brukte testen i dag er den såkalte Hare Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R), som vanligvis blir brukt for å avdekke en persons psykopatiske og antisosiale tendenser. Den baserer seg også på faktor analyse, består av 20 spørsmål der skåren på testen kan sammenlignes med den typiske skåren for en ihuga psykopat. Den er anvendelig både utenfor og innenfor den kriminelle delen av befolkningen. (Den er konstruert av psykologiprofessor Robert Hare, tidligere lærer ved University of British Columbia, Canada. Han har også arbeidet som rettsmedisinsk psykolog i mange år.) (R.D. Hare «Without Conscience» 1993)

Hvem kan bli voldelig og farlig?

Hares personlighetstest anses som et verdifullt instrument i å anslå en persons tilbøyeligheter til å bruke vold i ulike situasjoner. Også seksuell aggressivitet både hos menn, kvinner og ungdommer ser det ut til at denne testen fanger opp. Dermed kan den anslå med en viss usikkerhetsmargin hvor sannsynlig det er at en person vil begå en lovovertredelse, for eksempel utagere med vold

I Norge, med en befolkning på rundt 5.5 millioner mennesker pr. utgangen av 2022. Regner vi med at det er ca 110.000 personer med  klare psykopatiske, anti-sosiale trekk. ( fremskrevet fra Svenn Torgersens tallmateriale anslått av NRK 2014, da denne diagnosen omfattet rundt 100.000 personer, og befolkningen var på 1.5 millioner) Dette er ca 2% av befolkningen.

Psykologen og juristen Grethe Nordhelle forklarer at det er flere personlighetstrekk som går igjen hos mennesker med psykopatiske trekk, her folkelig beskrevet som psykopater. Hun trekker frem tre av hovedtrekkene: De mangler empati og evnen til å leve seg inn i andres situasjon, de mangler evnen til å se seg selv i perspektiv og de er veldig rigide og fastlåste. De har også en virkelighetsforstyrrelse som gjør at de tror på sin virkelighet som den eneste riktige. (www.klikk.no.Helse)

Det er ofrene som blir syke og søker hjelp, aldri psykopatene.

I tillegg til de trekkene som fremheves ovenfor vil jeg føye til at dersom man behandler ofrene for disse antisosiale avvikerne, hvilket jeg har gjort i mange år, med trusler og livet som innsats, – blir det tydelig at psykopater er veldig forutsigbare i sine projeksjoner og sin krenkbarhet. Ved å høre på hva psykopaten mener om motivene til sin ektefelle, samboer, kjæreste, og venner, som kommer i skade for å påpeke vedkommendes væremåte, det kan eventuelt være egne barn som ikke er idealisert, – så ser du egentlig rett inn i psykopatens eget følelsesliv, motivkrets og planer. «Det er alle andre som er gale, syke, onde, idioter og vil meg vondt, – selv er jeg fantastisk!»

Der du ikke kan lure testen, eller lyve uten å bli oppdaget.

Den testen jeg har mest erfaring med er MMPI (The Minnesota Multiplastic Personality Inventory). Testen MMPI-2 består av 567 sanne falske spørsmål og tar omtrent 60 til 90 minutter å fullføre. Testen har en egen lyveskåre, dvs. der både overdrivelser, og underdrivelser og selvmotsigende utsagn, gjør det mulig å tolke meget nyansert den omfattende profilen som kommer ut på et skjema. Skjemaet utgjør en kurve som ser ut som «fjell, daler og høydedrag», på et ark. Høyden på toppene i profilen, angir i hvor høy grad en person er preget av de ulike de ulike personlighetstrekkene som måles.

Jeg har selv forfattet et psykodynamisk tolkningskompendium som har vist seg meget nyttig for å forstå måten pasienten gjennom sitt psykiske forsvar og sin måte å føle og tenke på, har taklet de relasjonene denne personen har stått i, tidligere i sitt liv.

Det har også vært mulig å forutse hvor mye pasienten tar innover seg av konflikter, klarer å bearbeide dem psykisk, eller reagerer psykosomatisk, ved at kroppen må ta belastningene i form av kroppssmerter, stivhet, magesår, atsma, indre uro, osv.

Dessuten, og det er vel nærmest tema for denne artikkelen i dag, hvor mye av sitt konfliktstoff utagerer pasienten, og hvor sannsynlig er det at utageringen er voldelig og direkte farlig for omgivelsene. Foreløpig er det bare mine studenter som har fått dette kompendiet, og dem jeg har veiledet videre mot spesialistgraden.

Dessverre ser det ut til at mennesker med sterke psykopatiske trekk, (reinspikka psykopater) er hinsides psykologisk behandling, både fordi de nesten aldri vil nedlate seg til å bli behandlet, og fordi deres personlighet er så rigid og forstivnet at hele deres virkelighets og selvoppfatning står og faller på denne armerte strukturen.

Men at verden ville vært et bedre sted for de fleste hvis man oppdaget disse personene tidlig i utviklingen, og i alle fall før de fikk klatret seg opp i meget innflytelsesrike stillinger, tror jeg på. Derfor bør tester være obligatorisk for folk som aspirerer higer etter høye stillinger, og særlig dem med stort lokalt og nasjonalt samfunnsansvar.