GOOD NEWS as the panic creeps up our back?

“Love in the time of Cholera”

García Márquez, Gabriel

Please give me the good news of today.

I am very stressed at the moment. Most people following the world situation through the news are. When the health authorities constantly create new and restrictive injunctions, it makes a lot of stress and extra work for many of us. We are also anxious for our loved ones to get the corona flu, not least the old and those who are already seriously ill, regardless of age. Many of us, like me, working in the health care system, are twice as scared of getting sick, and by that unable to help those who need us!

Panic attack, by PatientsEngage
The scenarious that makes us panic. by Quartz
Closed borders across Europe. Denmark closes, from Metro
-Borders are closed, the market is plummeting and people are being laid off.

In addition, national boundaries are closed, and many scheduled trips at work or during the holidays must be canceled. On top of all this we have a grave economic side of the pandemic. Airlines are on the brink of bankruptcy, while hotels and the travel industry fear total collapse. An international stock market crash larger than the crackdown in 2008. will cause major losses for those who have invested in funds and shares. I met a lady last day who had lost 2.5 million NOK in a week. She could afford it, she said. Even I lost “only” 100,000. It is much worse for those who have nothing to lose, neither money nor income-generating work.

Markedt crackdown, by invezz

Nature strikes back on us!

– Hiking with a very old friend.

In the midst of all this hassle and all the worries, I was invited on an afternoon walk or hike with an old friend, in a double sense. He is 83 years old, and much older than me. He walks with fast paces, is very straight in the back, and rather stiff in the upper lip. Originally an English Lord, but that title he has long ago put in a drawer, if not altogether with his manners.

Kalvøya, Bærum. Bærums Budstikke

This afternoon he seemed very excited, – unlike me. – I’ve been waiting for this for a long time, he says. – What then, I ask, a little flustered. – Such a virus, my young friend, a tyrant (he suddenly becomes very English, and sees that I frown) – A tyrant that forces us and our modernity to our knees. This sudden stop in everything called air travel, major reductions in oil production and consumption. Dramatic cuts in greenhouse emissions, because of the state of exception.

 “What the hell,” I say. – Are you crazy, I cry out. – Many lives can be lost, people can lose their homes. Yes, thousands of people have already died. Jobs are closed down, it’s almost worse than war because we don’t even know where our worst enemy is – In these Corona times even our best friend can be our most dangerous threat!

“It’s possible! We can make it, if we want to, and must! ”

– We already see it now, he says. – The environment is improving, the CO2 concentration has dropped dramatically in the major cities in China and South-Korea. Now , they eventually can see the blue skies again! If we are to save millions of people from losing their lives, yes billions of people from having to flee from human created natural disasters, we must act instantly, like now. If not Europe and other countries will be overcrowded. Then something like this must happen that breaks our fossil-fueled excessive habits!

Pictures speaking for themselves.

I’m almost speechless! After a long break where the old man speeds along the path, I reply: – Of course I see your point, but now we have an imminent pandemic danger to fight. After all, we have a little more time to solve the environmental problems, I say and push my friend’s shoulder. He shrugs and shoots his chin forward. Then I grab the moment and take a leap to catch him up.

Lord Shaftesbury, by sites google.com (My friend wants to keep his anonymity, so this portrait gives you just an impression of him.)

– Have you become completely numb in your old days, I ask. He pushes me out of balance, with a smile. – No, far from it. Rather the opposite. People like me are extremely vulnerable these days. he says. – I’m one of those that can lose my future.

– But tell me, now he’s pointing at me, -how else then can we save the planet! Now a major change is required immediately. Under normal conditions no politicians will go to elections or rule on such adjustments. This gives us an example of our ability to say stop, only the threat is close enough in time. Knowing this we can save ourselves and the world from something much worse than the corona virus!

London vwhen the polar ice have melted because of an increase of 2 degrees Celsius middle temperature?

– You’re completely hopeless, I say. I emphasize that I am concerned about both this acute crisis and the seemingly more gradual environmental crisis. I also admit that I have seen my old friend as a modern version of the radicals like Lord Plimsoll and Lord Shaftebury, who in each of their own field saved many thousands of seafarers from drowning in overloaded ships, and children from death of pollution in the English mines of the 18th century. (see photo of Shaftesbury above)

– I should really wish it was so,- my friend replied. – My little contribution to British welfare is my rural houses in England, or castles as you call them. They have been donated to the Health Authorities, and two of them have become institutions meant for youth with mental disorders. Otherwise, I’m just an old obsolete snob, free enough to think out of the box, like an artist. A poor philospher stranded in Norway because of love. And regarding love, he adds, – I quoted Gabriel Garcia Marques before we started.

– What the world really needs now is love, and consideration for the other. Not only our closest family and friends! I hope like you, that the pandemic resolves as soon as possible, but above all, I hope that we have learned something even more important from it! I am also the first to say that regarding “Love in the time of the corona”, I also hope we have learned something new about solidarity and care for our fellow human beings, and even the society in this serious crisis!

Small English castle, by Pinterest
– Rather sweaty!

I don’t know why I sweated more than usual after this walk with “His Earlier Lordship.” Maybe it came from what he said about the crisis, or perhaps he was just walking too fast for me this afternoon. Worst case, I have already got a tenant from China, who is trying to remodel the whole house.

NB: The photo on the frontpage is no coronavirus, but a big hurricane building up in size and strength, by NASA.

Corona pandemiens gode nyheter?

“Kjærlighet i koleraens tid”

Gabriel García Márquez

UT PÅ TUR, ALDRI SUR. (Mens panikken kryper oppetter beina på deg. )

Hvor er den største trusselen nå? I hendene mine. på kontorpulten,håndtakene i leiligheten, barna på fanget mitt,på Kiwi,Rema1000,Coop,meny,Joker,på apoteket,hos fastlegen,på gaffelen til middagsmaten? (illustrasjonsfoto fra Health

Jeg er veldig stresset for tiden. De fleste som følger med på verdenssituasjonen gjennom nyhetene, er det. Ikke minst skaper helsemyndighetenes stadig nye og restriktive påbud, veldig mye stress og ekstraarbeider for mange av oss. Vi er dessuten engstelige for at våre nærmeste skal bli syke, ikke minst de gamle og de som allerede er alvorlig syke, uansett alder. Vi som jobber i helsevesenet er ekstra redde for å bli syke selv, og ikke kunne hjelpe dem som trenger oss!

Vårt panikkscenarium? (Coronasyke blir tatt hånd om i Hong Kong, fra Quartz)
Stengte grenser over hele Europa. Danmark stenger, fra Metro
– Grenser stenges, markedet stuper og folk permitteres.

I tillegg blir landegrenser stengt, og mange planlagte reiser på jobb eller i ferien må avlyses, Oppå alt dette har vi den økonomiske siden av pandemien. Flyselskaper står på randen av konkurs, hotell og reisenæringen kollapser. Et internasjonalt børskrakk større enn krakket i 2008 gir store tap for dem som har investert i fond og aksjer. Jeg møtte en dame forrige dagen som hadde tapt 2,5 millioner på en uke. Hun hadde råd til det, sa hun. Selv mistet jeg «bare» 100.000,-. Det er mye verre for dem som ikke har noe å miste, verken av penger eller inntektsgivende arbeid.

Markedene faller, fra invezz

Naturen slår tilbake på oss!

– På tur med en veldig gammel venn.

Midt i alt dette maset og alle bekymringene ble jeg invitert på en ettermiddagstur med en gammel venn, i dobbelt forstand. Han er 83 år, og mye eldre enn meg. Han går med raske skritt, er rak i ryggen og litt vel stiv i overleppa. Opprinnelig en engelsk Lord, men den tittelen har han for lengst lagt i skuffen, selv om ikke alle manerene hans er det.

Kalvøya, Bærum. Bærums Budstikke

Denne ettermiddagen virket han veldig oppglødd i motsetning til meg. – Dette har jeg ventet på lenge sier han. – Hva da spør jeg, litt forfjamset. – Et sånt virus, my young friend, a tyrant (han blir plutselig veldig engelsk, og ser at jeg rynker på nesa) – En tyrann som tvinger oss og moderniteten i kne. Denne bråstoppen i alt som heter flyreiser, store reduksjoner i oljeproduksjon og unødvendig forbruk. Dramatiske kutt i klimautslipp, med unntakstilstander overalt.

 – Neimenn faen heller, sier jeg. – Er du gal, roper jeg. – Liv kan gå tapt, folk kan miste sine hjem. Ja. Folk har allerede dødd i tusentall. Arbeidsplasser blir nedlagt, det er jo nesten verre enn krig for vi ser jo ikke vår verste fiende engang, – dette korona viruset. Selv vår beste venn kan være vår farligste trussel!

“Det er altså mulig! Vi kan få det til hvis vi vil, og må!”

– Vi ser det allerede nå, sier han. – Miljøet blir bedre, Co2 konsentrasjonen har gått dramatisk ned i de store byene i Kina og Italia. De ser faktisk en klar blå himmel over seg igjen. Skal vi redde millioner av mennesker fra å miste livet, ja milliarder av mennesker fra å måtte flykte fra miljøskapte naturkatastrofer og overfylle f-eks Europa, så må noe skje som bryter våre fossilforbrukende eksessive vaner!

Bildet taler for seg selv.

Jeg er nesten målløs! Etter en lang pause hvor gamlingen skyter fart bortover stien, svarer jeg: – Selvfølgelig ser jeg poenget ditt, men nå har vi en overhengende pandemisk fare å slåss med. Miljøproblemene har vi tross alt litt mer tid på å løse, sier jeg og dytter borti skulderen til min gamle venn. Han rykker til og skyter haken frem. Da tar jeg sats og kommer ham i forkjøpet.

Lord Shaftesbury, by sites google.com (Min venn vil være anonym, så dette er en type av samme ulla.)

– Er du blitt helt følelsesløs på dine gamle dager, spør jeg. Han dytter meg ut av balanse, med et smil. – Nei, langt ifra. Snarere tvert om. Sånne som meg ligger tynt an, nå, sier han. – Jeg er jo av de mest utsatte! Ikke er jeg bedriftseier heller med redningspakke fra staten, som vanlige folk må betale for. Men du, nok om meg da! – Fortell meg hvordan vi ellers skal kunne redde kloden da! Nå kreves det omstilling umiddelbart. Ingen vil gå til valg på sånne omstillinger under vanlige forhold. Dermed får vi et eksempel på at det nytter å si stopp, bare trusselen er nær nok i tid. Da kan vi redde oss selv og verden fra noe mye verre enn coronaviruset!

London ved to graders temperaturøkning?

– Du er helt håpløs, sier jeg. Jeg understreker at jeg er bekymret for både denne akutte krisen og den langsommere miljøkrisen. At jeg har oppfattet ham som en moderne versjon av radikalerne Lord Plimsoll og Lord Shaftebury, som på hvert sitt felt reddet mange tusen sjøfolk fra drukningsdøden i overlastede skip, og barn fra forurensningsdøden i de engelske gruvene på 18 hundretallet. (se bildet av Shaftesbury ovenfor)

“Jeg håper at vi virkelig lærer noe enda vikigere av dette!”

– Skulle ønske det var så vel, svarte min venn. – Men mine landlige hus i England, eller slott som du kaller dem, er donert til Helsemyndighetene, og to av dem er blitt institusjoner for ungdom med psykiske lidelser. Ellers er jeg bare en fritenker. En fantast som er strandet i Norge på grunn av kjærlighet, og ikke på grunn av et virus! Men selvfølgelig håper jeg at pandemien løser seg snarest mulig, og at vi har lært noe enda viktigere av den! Jeg er også den første til å si at nå betyr “Kjærlighet i coronaens tid”, at vi alle viser kjærlighet og omtanke for hverandre i et verdenssamfunn i alvorlig krise!

Small English castle, by Pinterest
– Ganske svett!

Jeg vet ikke hvorfor jeg svettet ekstra mye på denne turen med den tidligere lorden. Kanskje kom det av det nesten kyniske han sa om krisa. Eller kanskje var han bare for rask til bens for meg den ettermiddagen. I verste fall har jeg allerede fått en leieboer opprinnelig fra Kina, som prøver å ommøblere huset mitt.

Forsidebildet er ikke av et coronavirus, men av en neutronstjerne. hentet fra mydailymotivation.