Consciousness, and The Brain. part 1/2

The structure and function of the human brain.

– Your brain is always at work

When you read this, your brain is in full activity. It makes sure you breathe, without having to think about it – It tries to keep you awake even though parts of the text may seem heavy. It directs your eyes on the words, sentences, and paragraphs in the text. At the same time, the brain can remind you of having recently put the kettle on, or the coffee machine. It can tell you if you sit in a wrong position, and you need to straighten your back.

Awareness of being alive and being able to think, by Seven Seals

Conscious awareness

Conscious person aware of another person looking at him, unknown source

Your brain considers whether this written text sounds logical, from what you already know, or if it sounds speculative or wrong. Yes, it constantly compares parts of the content with the knowledge you already have about the brain. It also considers language quality like grammar, syntax and semantics. All this and much more does your brain work upon. While suddenly at the same time, your brain can make itself aware of all these activities and remind you of, that only you are you, in this infinite universe. I guess, reminding yourself of all this about your brain, you won’t find it strange after all, that it uses 25% of all energy available in the body, even when you are at rest or sleep.

The world’s most advanced organization.

The human brain, by mozg-cheloveka-stroenie, fi carolchanning.net

The brain weighs only about one and a half pounds, and fits into your hand. Yet, this little jellyfish can control all your movements, recognize thousands of faces, perceive hundreds of thousands of words, marvel at the universe’s creation, development, and infinity. If this was not enough, it might even marvel at its own wonder. It can become self-conscious!

As the neurologist Ramachandran puts it, “this lump of nerve cells and compounds has the ability to go outside itself and observe its own way of observing itself. (Ramachandran 2009) In psychology, this is called developing a higher level of self-awareness, in neuroscience and neuropsychology it is called recursivity.

Billions of nerve cells

There is no lack of brain cells or so-called neurons in your head. The brain is estimated to have nearly 84.6 billion of them. (Azevedo et al. 2009) FA1, (Nordal, prof. Emerit. Neurological department, Oslo University Hospital Ullevål) Each of these neurons has the possibility of between 1000 and 10,000 branches and connections to other neurons in the brain. (Ramachandran 2009) This is in number more connectivity options than there are elementary particles in the universe, he claims.

Higgs Boson, by Science First Hand

That sounds a bit exaggerated, I think, but there is nevertheless a vast opportunity of possible combinations between our brain cells, the so-called neurons, and other neurons or groups of neurons in our head. Such myriads of combinations are called permutations by neuroscientists.

The amount of brain cells is not enough

However, the number of brain cells and connectivity between them, will not lead us closer to the answer to how consciousness and self-awareness are possible in man. That is why I believe that artificial intelligence has great difficulty in achieving this type of double consciousness about itself, or recursivity.

_mt_ai-neural-response_feat. by science news

To understand how the human brain can achieve conscious awareness, we need to search for some basic principles of how our brain works. The researcher who, in my opinion, taught me most about this, was neither eminent neuroscientists like Fischer, Greenough, Siegal or Thompson. Although these researchers have all been excellent in mapping the structure and functions of the brain using highly advanced digital devices, so-called fMRI (functional magnetic resonance imaging).

And Alan Schore has been most useful in sharing with us how the infant brain’s right half, correspond with mother’s brain and her care for the child, in it’s first two years. And likewise correspond with fathers’s presence and care, with the child’s left brain, in it’s third year and upwards. This has had an enormous impact on how we ought to think about the impact of differentiated parental leave during the child’s first three year.

A study subject in an fMRI machine, by eurekalert.org

But for me it has first and foremost, been the neuropsychologist, and theorist Alexander R. Luria’s principles of brain functioning, that has had the greatest impact on my understanding of the brain! (Luria 1974, “The Working Brain”).

Threee main brain systems, and three levels of brain cell specificity.

Luria claims from his long-lasting studies and research findings, both from healthy and brain-injured persons, that the brain has three main functional systems. These systems are based on three different main tasks that our brain must manage. These are; 1. Economizing body/brain energy. 2. Memory and the processing of information. And last, but not least; 3. Preparation of plans, goal achievement, and quality checking.

1.Economizing body/brain energy.

– Attention and alertness. (Energy conservation)

Sevens signs you are truly awake.by uplift connect

We need a system that takes care of and manages the energy needed to keep us awake and sharpened in relation to the tasks we are to perform. If we have so little energy available that we almost doze off or fall asleep all the time, we will not get much done. At least not at work in any kind of job. So, here our brain must mobilize and take into use the whole body’s energy resources.

A very tired young person,by Pond5

That is because the other two systems in the brain also need this energy regulator to perform their tasks. Thus we, and not just the brain, but the whole body, are completely dependent on this absolute basic function of the brain. People with injuries in the brain stem, where much of this is controlled, are either in coma or have major problems keeping themselves awake.

states-of-mind-main, NeuroBanter

2. The processing of information and memory.

Our seven senses and their levels of structure.

The other main task of the brain is, to build a system that can receive information from the seven senses. (Usually we only count five) five different sensory organs. In real, we have seven senses!    The 7 Senses are:
Sight.
Smell.
Taste.
Hearing.
Touch.
Vestibular. (Balance and equilibrium)
Proprioception. (Knowledge of the position of our limbs and our movements.)

Our-Seven-Senses, by Hyde Park School

This second system must be able to analyze the seven different pieces of sense-information, remember them, and not least put them together into a larger entity. If not, these seven underlying information systems; – Vision, hearing, taste, smell, touch, balance, and the position of your limbs, head and arms, will not be integrated into a sensory overall picture. Then we would find ourselves in an informational or should I say, “sensational” chaos.

And again, the preparatory work ahead of this integration depends on the fact that each of the seven sensory systems has a hierarchical structure. That is, each sensory system is built up of three levels with increasing gradients of complexity. This means that sensory stimuli are sorted out from the simplest and most primitive detail-oriented impressions, to compound, meaningful, and recognizable overall images.

In other words, on the part of our vision, the processing of that sensory information may start from a glossy colored or black and white flash of light, at level 1, to the contours of an entire human being at level 3. Similar, the level 1. of our hearing sense, processing starts with receiving unrecognizable beeps or quench, builds up on level 2, until level 3. may fulfill the sound image with the contours of the recognizable song of a blackbird.

Vision level 3: Contours of a human being, Stock photo.
A blackbird after long processing and concept making.

But even this processed material from the seven sensory-related information systems, must be coordinated with the movement apparatus and other parts of the brain, in order to become complete. And to master this task, the brain must make use of the overall third system.  

3. Planning, goal management, activation and quality checking.

The main task of this brain-system is to develop a center on top of the sensory-brain that can give a holistic and unifying impression of the already processed sensory data we referred to in the chapter above. That is to put together all the pieces of modal or sensory-specific information from the sight, hearing, smell, taste, touch, movement, and position, to an overall multi modal picture of the surroundings. Only on this sensory basis, the brain will be able to organize and program appropriate actions.

Shanghai-Urban-Planning-Centre, by New Zealand and China Frienship Society

At the same time, the brain must also be able to check itself currently and correct the actions in the light of the original goals and plans.

Vertical organization and types of brain cells on each level.

Our brain already has at birth the anatomical basis for organizing itself in three such systems. Thus, it will also be able to bring sensory data from chaos to order, movements from random sleek kicks to accurate scores, like in soccer. This is possible because each system, according to Luria (1974), is organized vertically in the brain and even consists of at least three different levels. At the same time, there are different concentrations of different types of neurons (brain cells) at each of these levels. This applies, as I said, to all six sensory systems, – to sight, hearing, smell, taste, movement sensation and touch, as well as to balance.
 
For the sake of simplicity, we can say that at level 1, the so called reception level for the sensory impressions, here we have mostly first-layer neurons, and considerably fewer second-layer neurons. (The neuron types are called slightly different by different researchers, but the principle is basically the same.)
 
At level 2, where the further processing of the simple sensory stimuli from level 1 takes place, here we find mostly second-layer neurons. At the same time, there are also some first layer and third layer neurons, to provide overlap between levels.
 
Likewise, at level 3, where even further treatment of the sensory data takes place, we find mostly third-layer neurons, but also some second-layer neurons, in the actual transitional area between the two levels. This differentiation of neurons enables a gradual overlap between the levels. By this construction the brain makes sure that the raw data from level 1, are converted into increasingly more meaningful information, the further “up the ladder” to level 3 it comes.
 
   
From pointless dots and flashes of light to entire contours of people and things.
 
Down in the depths of level 1, where first-layer neurons dominate, it has for the part of the sense-of-sight, not yet become a complete impression. There are only luminous dots, blisters and flashes, but no recognizable contours, shapes or images. Only when these pieces of information are passed on to the higher and less specialized second level neurons, that the pieces are merged into clearer patterns. Here we find the more integrative and associative cell layers in the whole sense hierarchy.
 
And from here they are forwarded up to level 3, where they are combined into larger recognizable entities. In short, visual sensory impressions consisting of flashes of light in different colors, luminance and dots from level 1, are, gradually built up to parts of an image or a known shape at level 2. This occurs by means of the neurons at this second level. And then finally, these sensory data chunks are transported to the above mentioned, level 3, and can here be recognized as a whole object, face or landscape.
 
The same process applies to the other senses. The sound impulses for example start at ground floor, with the highly specialized deeper layers of level 1 neurons. Here they are received in such a fragmented state that they make little sense.
Then, at the second level, mainly consisting of so-called second layer neurons with some first-layer neurons and some 3rd-layer neurons in the transition between levels, – here we find bits of a recognizable sound sequence. But at the next third level, the sound impulses merge in such a way that the brain can perceive them as a word, a sentence, the voice of mother and father, or a melody.
 
Languages ​​and concepts are needed to differentiate sensory data into separate units.
 
We have already seen that common to the three main systems of the brain is that the nerve impulses from the body’s seven senses, first go to the deeper and more primitive levels of the brain. From here they are transmitted and processed upwards to the higher brain levels, where they are analyzed and spread. But this is not enough to really see and visually recognize a certain object, for example a broom or a person. We also need to develop a language, a world of thoughts, consisting of words and separable concepts, that can differentiate and identify all the impressions from our different senses.
 
This also includes a rich universe of emotions, longings and desires. Because the simplest and most basic primary system of energy, wakefulness and alertness, will also be influenced from above. That is, information and nerve impulses go both ways, both up and down the system.

Attention and alertness will not only be influenced by nutrition, blood sugar, and hormonal activity, but also by thoughts, feelings, plans, and actions. If we look forward to something, for example a journey, or meeting with a girl or boyfriend, visualizing this event will mobilize much more energy and attention than if we have to do something terribly boring. For example; like sitting stuck, waiting in a queue on a highway on your way home from work.  Y a w n.
 
 
Making a picture of the brain structure and functions already described.

One upright hand with fingers, illustration, by Ergon Bike

Let us imagine a human hand from the wrist and up, which spread it’s fingers like the beams of a vault, or the ribs of an umbrella. Then we have a picture of the vertical organization of the first basic system of our brain, the system of wakefulness and energy optimization. This hand with the wrist and parts of the forearm will make up the 1st system, which regulates the supply of energy to the brain and organism in general. Almost like an umbrella or parasol, this hand stands up from the depths of the brain.

The ribs of an umbrella, by Your-Complete-Guide-To-All-The-Parts-of-an-Umbrella

Through the brain stem and up through the older, more primitive parts of the brain, it goes all the way up and out towards the advanced frontal lobes. This, 1st system also controls the metabolism of the body, the secretion of vital hormones and regulates the sugar balance. It involves breathing, digestion, and even reproduction. But it does not fire nerve impulses in the same way as the other two systems. According to Luria, it acts as a network of cells that spread their impulses up or down the brain, by increasing or decreasing the degree of tension and intensity.
 
We can add to the picture, the second “hand” or system, the one that organize and process the information from our seven senses. This hand spread out and somewhat merge its fingers, on top of the recently described first system. The last forearm and hand, the system 3, that make programs, do planning and check the quality of the body’s executive actions, works mostly in the opposite direction. Which means that it works from the top and downwards. It somewhat creates an overview, from what the senses have conveyed, and what wakefulness and energy allow.

seven-hands-on-top-of-each-other-community-concept, by Positive Routines

On this basis, the third system enable us to set goals and execute plans to achieve these aims. It sends messages to the motor neurons of initiating movements and actions through the large and small muscles of the body. This also includes the mouth, tongue and the vocal cords of our throat.
 

The crucial question of consciousness

Then we come to the most difficult question to be answered: How is advanced human consciousness possible by just looking at the brain’s structure and the function of its neurons? And, can a computer construct the notion you and I have right now? The fact that we exist as human beings and individuals on earth, in this vast universe? These are the problems we’ll try to answer in the following two articles. Here we will also wonder if computers or artificial intelligence is ever likely to achieve this kind of conscious awareness. http://www.selvuniverset.com/2019/06/08/consciousness-and-the-brain-part-2-2/ http://www.selvuniverset.com/2019/07/25/robots-gaining-consciousness-and-become-like-humans/
 

Terrorisme; – utenforskapet og nedverdigelsens pris?

Hvordan unngå ekstremisme, vold, drap, massemord og terror?

Nå har det skjedd igjen, og og vi hører om det nesten hver uke! En mann har gått amok med halvautomatisk skytevåpen og drept minst 4 personer. Ofte er det mange flere drepte. Det kalles masseskytinger. Denne gangen var det i El Paso, Texas, og i Dayton, Ohio. Totalt på et døgn 30 drepte og mange skadde, enda flere psykisk traumatiserte av nær døden opplevelser begge steder.

Massedrap og terror har mange årsaker. Både familiære, sosiale, og samfunnsmessige. Det er kanskje ikke tilfeldig at masseskytinger har økt betraktelig siden Trump ble president. I følge Klassekampen 6.8-2019 har det skjedd en økning i rasistisk motivert hatkriminalitet i USA med 18% fra 2016 til 2017. Tilsvarende har økningen i religiøst motivert hatkriminalitet for samme tidsperiode steget med 23%. Det har funnet sted en økning på 48% i antisemittiske angrep samtidig. Og når det gjelder seksuell legning,kjønnsidentitet har det vært en økning på 18 prosent i hatrelaterte angrep

Særlig skremmende er det at økningen i hatkriminalitet i fylker der Trump hadde valgkamp arrangementer i 2016 økte med 226%! (Uleberg og Shanmugaratnam , 6.8 2019)

Nesten 15.000 mennesker ble drept med skytevåpen i USA i 2018, viser en oversikt fra Gun Violence Archive. Så langt i 2019 er tallet litt over 8.730.(aug 6. 2019)

Masseskytinger verden over i 2019:

🇦🇹

0

🇩🇰

0

🇫🇮

0

🇩🇪

0

🇮🇹

0

🇮🇪

0

🇱🇺

0

🇨🇭

0

🇬🇧

0

🇭🇺

0

🇪🇸

0

🇵🇹

0

🇸🇬

0

🇸🇦

0

🇧🇪

0

🇸🇪

0

🇦🇺

0

🇫🇷

0

🇳🇿

1

🇳🇱

1

🇧🇷

1

🇨🇦

1

🇲🇽

3

🇺🇸

251

Manifester som drivhjul i hatkriminalitet

Dette er ment å bli «Et Manifest for Mennesket».  Det er ikke bare høyre ekstremister, ultraortodokse troende og politiske aktivister som kan påberope seg monopol på slike ideologiske opprop. Men før vi kommer sålangt skal vi se på hva et såkalt manifest innebærer. (Flere bilder finnes i den engelske utgaven)

Indroduksjon: Hva er et manifest?

Begrepet Manifest betyr en utredning av grunnlaget for en ideologi, et samfunnssyn eller en virkelighetsoppfatning. Et Manifest inneholder også det jeg vil kalle et menneskesyn, dvs. en oppfatning av hva som kjennetegner et menneske.

1. Umenneskeliggjøring/dehumanisering

Men ikke bare det: Et manifest kan også dele opp menneskeheten, i ulike grupper av mennesker, – i rene og urene, troende og vantro, ordentlige folk eller bare udyr og kakerlakker. En typisk inndeling er også av typen “oss” etniske venner mot såkalte etniske eller fremmedkulturelle fiender av samfunnet og vår nasjons kultur. Forfatterne som skriver ned disse ideologiene påberoper seg allid å tilhøre den riktige gruppen mennesker. De har også den riktige religionen, og med de ønskede og nødvendige handlingsstrategiene som skal til for å fjerne trusselen fra de urene andre. Dermed kan de farligste typene manifester oppildne sine lesere til å begå grufulle voldshandlinger:

2. Legitimering

«Formålet med manifester kan være å forklare og legitimere terrorhandlinger, samt å inspirere andre!», sier Ingeborg Kjos. I 2013 skrev hun en mye omtalt masteravhandling i statsvitenskap om den norske massemorderen Anders Behring Breiviks manifest. (Ertesvåg og Fjellanger VG 16.2, 2019)

3. Inspirere og oppildne andre

Det var nettopp innholdet av Breiviks manifest, som inspirerte den siste grufulle terrorhandlingen verden har sett. Sist Fredag 15, mars 2019. Da tar Brenton Tarrant med seg i bilen et maskingevær og skyter 49 voksne og barn i Christchurch, New Zealand. I tillegg skader han 44 mennesker, både barn og voksne. 12 av dem er kritisk skadde. (NRK TV News, 16.02

4. Nødvendigheten av å eliminere de andre.

Slike manifester har som oppgave å begrunne nødvendigheten av å ekskludere, mobbe, øve vold mot, drepe eller utrydde hele grupper av mennesker. Skulle det da ikke stikk motsatt gå an å skrive et inkluderende og menneskevennlig, manifest som baserer seg på fakta, og ikke bare konspirasjonsteorier om mennesker. Det er det jeg vil gi en liten prøve på nå. Samtidig skjer dette i full forvissning om at vi må skjønne dynamikken i og konsekvensen av de menneskefiendtlige manifestene, og hvorfor de oppstår. Vi har ikke råd til å være naive her.

5. Dødelige handlinger og aksjoner.

Før massakren i Christchurch har den australske terroristen skrevet et langt manifest om muslimer og ikke- Europeere som samfunnets kloakk. (Urenhets ideologier knyttes ofte til de mest aggresive og voldelige grupper terroristene) Den australske terroristens hoved inspirasjon var som sagt manifestet til den norske massemorderen Anders Behring Breivik.

Breivik skjøt og drepte 69 arbeiderparti ungdom og skadde 66 på en sommerleir på Utøya i Norge. En time før hadde denne unge mannen sprengt i stykker regjeringsbygget med statsministerens kontor og drept 8 personer i eller på vei ut av bygget. (Bilder fra Utøya massakren finnes av hensyn til ofrenes pårørende bare i den engelske utgaven)

Manifest 2019, – et inkluderende alternativ.

Fra ape til studerende reflekterende menneske. Tegning fra “World Atlas”

Mennesket er så langt vi nå vet, naturens mest avanserte skapning. Vi er født verken gode eller onde, men formes i så vel følelser, tanker som handlinger av våre omgivelser. Begreper som snill eller slem, god eller ond hører ikke hjemme her i starten av livet. Skulle vi havne i den ene eller andre kategorien handler det mer om tilpasning til virkeligheten rundt oss, enn iboende egenskaper. Vi har dessverre for vane å sette merkelapper på hverandre, også våre barn, som om vi var ting eller objekter.

Levende subjekter, ikke objekter eller ting.

Vi er fremfor alt, levende subjekter, i konstant endring alt ettersom hvor vi befinner oss i livet. Og selv om det er meget risikabelt å sette negative merkelapper på barns væremåter, gjør vi det stadig vekk. Derfor bør vi kjenne til at adferd og oppførsel er et svar på barnets kroppstilstand til enhver tid, og dets totale livsvilkår, både i og utenfor familien. For som mennesker er vi født med en unik evne til å tilpasse oss våre omgivelser, enten de er gode eller vonde, begge deler eller noe midt imellom

Spedbarnet er innstilt på foreldrene og kontakt med dem.

Spedbarnsforeldre opplever nok den første tiden at det i stedet er de som må tilpasse seg barnet. Slik er det i alle fall tilfellet med nyfødte. Men allerede fra første åndedrag er barnet også innstilt på å gå i samhandling med omgivelsene. Det søker blikkontakt med mor, når det er oppmerksomt våkent. Det søker hennes bryst etter næring. Riktignok er barnets handlingsrepertoar enkelt. Dyp søvn, lett søvn, gråt, våkenhet, og oppmerksom våkenhet er de mest sentrale sinnstilstandene.

Selvbevarelse og kommunikasjon

Vi mennesker er født med en unik evne til overlevelse og selvbevarelse. I starten skjer dette i forhold til omgivelsene som foreldrene våre og samfunnet har skapt rundt oss som barn. Det skjer gjennom barnets enkle følelser og tilhørende uttrykk for lyst eller smerte, behag eller ubehag. Evnen til å reagere med gråt, kaving, det å snu seg vekk eller strekke seg mot mor eller far, er viktige signaler til barnets nærmeste omsorgspersoner.

Reaksjonene som følger av barnets primære følelser er der for å at barnet skal få en passende respons på tilstanden det befinner seg i. Gradvis utvikler vi som småbarn et helt følelsesregister. Her er glede vs. sorg, sinne vs. fryd, kjærlighet vs. hat, – og overraskelse, frykt og angst, samt skyldfølelse, og skam, noen av de viktigste følelsesindikatorene våre. Samtidig gir disse opplevelsene like viktige budskap til våre omgivelser. Hvis foreldrene våre ikke reagerer på dette med oppmerksomhet og omsorg, handler det om regelrett omsorgssvikt.

Barnet speiler de voksnes holdninger til seg og omverden

Barnet blir speilet av de voksne, som tolker barnets væremåte og reaksjoner og gir dem navn. Måten du og jeg blir speilet på er helt avgjørende for hvorvidt vi opplever å være bra nok, føler at vi er elsket, har verdi for andre, og opplever å bli positivt innlemmet i felleskapet.

Blir vi speilet negativt som barn, eller opplever liten interesse fra selvopptatte foreldre, kan vi miste selvrespekten, føle oss ensomme, uønsket og verdiløse. Dette er en krenkelse av vår person, vårt selv! Da står vi også i fare for å falle utenfor. Utenforskap avler lett sinne, som kan munne ut i sinneutbrudd, der den underliggende hensikten er å gjenreise selvrespekten og verdigheten, men som i lite aksepterende familiekulturer, bare gjør utstøtingen og stemplingen verre. Når vi blir ungdom kan mobbingen og utstøtingen fortsette på skolen, og øke sinnet vårt fra konstruktiv selvhevdelse til destruktivt raseri.

Foreldretro, Gudetro og troen på seg selv

Spørsmålet om gudetro og religiøse forestillinger er aktuelt for alle, enten de er troende eller ei, – enten de er kristne, muslimer, buddhister, hinduister eller jøder mm. Vi har sett at religion spiller en vesentlig rolle i terror knyttet til vestlig høyre ekstremisme, og ortodoks og radikal islamisme.

Michelangelos “Genesis”

Det er viktig å huske på at alle i løpet av selvutviklingen danner seg et bilde av Gud, enten de tror på Gud, eller ikke tror på Gud. Den Argentinske psykologen Anna Maria Rizutto (1994) deler vårt forhold til Gud i tre hovedkategorier. 1: Hvordan vi oppfatter dette fenomenet når vi er voksne nok til å tenke bevisst. 2: Hvilke ubevisste føringer som ligger under vårt mer reflekterte forhold til Gud. 3. Hvordan de ubevisste forestillingene dannes i underbevisstheten. Det er dette siste som er spesielt interessant for å forstå religiøs vold og terror: I boka «Psychology and Religion», hevder Rizutto at vårt forhold til Gud dannes i møtepunktene mellom a; vårt indre bilde av Gud, B: Våre relasjoner til foreldrene våre og vårt tilhørende indre bilde av dem, og C: Vår relasjon til oss selv og vårt selvbilde.

Derfor kan et menneskes ide om en altomspennende kjærlig Gud, stå i sterk kontrast til og i konflikt med et ubevisst strengt straffende uforsonlig Gudebilde, som minner om vårt forhold til en voldelig og streng farsfigur, og vår underliggende skyld og skamfølelse for den vi er. Både altfor streng og altfor unnvikende og løs oppdragelse skaper frustrasjon og sinne i barnet. 

Vi må føle oss som en del av gruppen

Vi er som hestene, flokkdyr. “Spencer_Tik-Ring”

Mennesker er som hestene, – flokkdyr. Vi trenger å føle oss inkludert og verdsatt i flokken. Å være anerkjent og akseptert i gruppen eller flokken, er kjernen til en sunn mental helse og sinnstilstand.

Utfrysing, utestengelse og utenforskap

Det motsatte er opphavet til ensomhet, forakt for flokken, underliggende raseri og psykisk ubalanse. Det kan også føre til en søken etter forklaringer på hvorfor jeg har det slik. Det er her veien ligger åpen for konspirasjonsteorier. Det er her en enslig mann kan gå amok med en rifle og skyte vilt rundt seg. Det er her forestillinger om at en bestemt religion, eller en viss gruppe mennesker med visse likhetstrekk er opphavet til min ulykke. Det er her jeg kan finne interesse felleskap med mange andre som føler seg utestengt tråkket på, sviktet og forlatt av samfunnet. Det er også her på nettet jeg finner andre som meg, som i likhet med meg bærer på et raseri som bare venter på å få en adresse og et målrettet men ofte livsfarlig utløp. Her kan vi hisse hverandre opp som meningsfeller i en ny flokk, der vi endelig føler oss verdsatt og inkludert. 

Hva gjør vi som foreldre og voksne for å unngå utenforskap og negativ radikalisering:

1. Som foreldre bør vi vite at vår tilstedeværelse overfor barnet eller barna våre er avgjørende for deres skjebne senere i livet. Kvaliteten i måten vi møter barnet på, kan bestemme hvorvidt vi får en sosialt sett trygg, glad og kjærlig unge, med mye positiv livsenergi, eller en sosialt utrygg, utagerende, engstelig, og tilbaketrukket, ja, til og med  lite kjærlig unge.

2. Generelt må vi prøve å være oppmerksomt tilstede overfor alle barn vi kommer i kontakt med. Til og med handle overfor familier der vi mistenker at barnet deres er sterkt plaget eller viser tegn til å være mishandlet. Dette kan også innebære å sende bekymringsmeldinger til barnevern og politi, hvis tilstanden virker svært alvorlig.

3. Som barnehageansatte og lærere på alle skoletrinn må vi ta affære dersom vi ser at barn blir ertet og mobbet. Det er vårt ansvar. Systematisk mobbing fører til store psykiske skader, og omfattende personlige og samfunnsmessige omkostninger. Husk at mange barn ikke forteller de voksne hjemme om at de har det vondt på skolen. For de skammer seg og føler det må være noe galt med dem siden de er blitt utpekt som hakkekyllinger.

4. Det er viktig å sette grenser for barn, men på en respektfull måte. Vi må akseptere og anerkjenne barnets trang til å utfolde seg, også der dette skjer på bekostning av andre. Men vi må slå ned på handlingen som skader, og ikke selve barnet som menneske. Husk at barn tester ut grenser for hva som er lov og ikke lov til langt opp imot voksen alder.

5. Grunnleggende anerkjennelse og respekt overfor menneskebarnet er helt avgjørende for barnets selvfølelse og selvtillit og for at barnet også skal kunne anerkjenne og respektere andre.

6. Som voksne må vi lese barnets signaler, tolke dem og kommunisere tilbake til barnet at vi prøver å forstå hva som skjer. Vi må også lære barnet å kunne kjenne på følelsene sine, sette navn på dem, og snakke om dem til oss voksne. Hos barn er ofte reaksjoner i mageregionen, dvs. murring eller vondt i magen en kroppslig reaksjon på noe truende. Da er det viktig at vi tar barnet på fanget og snakker om hva som kan ha gjort at det akkurat i dag, har fått vondt i magen.

8. Ettersom barnet blir eldre er det viktig at det lærer å bidra til felleskapet hjemme. At det får enkle oppgaver det kan klare og mestre, som det får ekstra god selvfølelse og samfølelse av å bidra med.

7. Helt fra spedbarnsalder og til langt inn i puberteten er kroppskontakt viktig. Ja, i voksenlivet også selvfølgelig. Huden er spedbarnets aller første grense til omverdenen og selvets kroppslige kjerne. I den første tiden utenfor mors liv er hudkontakten grunnleggende for trygghet og velvære. Barnet melder selv fra dersom kroppskontakten mot formodning skulle bli for tett eller overveldende. Da snur barnet seg vanligvis bort eller lager lyder som mest av alt minner om gråt. 

9. Som voksne må vi unngå å snakke nedsettende om andre grupper og kulturer, i allefall overfor barna. Husk at barn tar til seg dine verdier og holdninger fra en voksen det ser opp til. Du er barnets veiviser inn i verden.

10. Dersom du føler at dette er altfor vanskelig for deg å få til, fordi du ikke selv har blitt behandlet slik som barn, så søk hjelp og rådgiving hvis du absolutt ønsker deg barn. Å ha en som lytter til dine egne barndomserfaringer med åpenhet, og anerkjennelse, kan utgjøre forskjellen mellom å bli en dårlig og misfornøyd forelder, og på den annen side en ganske tilfreds forelder som føler seg god nok.

NB: Husk vi blir aldri perfekte i dette, og barn er forskjellige i temperament og intensitet. Men like mye som du er en veiviser for ditt barn, viser barnet ditt også veien du må gå for å nå inn til barnets hjerte. 

En viktig huskeregel på engelsk tilslutt:

“What we do to our children today, makes the world of tomorrow.”(Psychological Universe 2017) Therefore:

Always Treat children with great respect and care.

Don’t you ever say, – that’s none of my business, – because it is!  And deep in your mind and heart you know!

“Let everyone bow in respect of God’s or Nature’s amazing creation.

No gun or bomb should ever threaten the child’s birthplace and family.

The human child is every other child’s brother or sister, every other man or woman’s own child.

The baby and child is every commander in chief, general and warrior’s own son and daughter.

Give him or her your full recognition. And support the parents to give their best into loving and caring for this child of the Universe.

Secure the child’s economy and education until it can provide for itself!

As humans, we are all, of the same flesh and blood. (janeriwaa 2016)

HOW TO GET A META PERSPECTIVE ON YOURSELF AND THE WORLD.