” A moment felt as Eternity”(Forside maleri av Anna Maria Papadimitriou, foto Saatchy Art)

Bølgen som bryter mot stranden så havvannet spruter, kan minne om øyeblikket og evigheten. Mister vi kontakten med øyeblikket forsvinner det varige, og uten kontakt med det varige, underkaster vi oss øyeblikkets tyranni!

Livets uendelige korthet, – og lengde.

I et universelt perspektiv varer ditt og mitt liv bare brøkdelen av et millisekund. Likevel kan vi som unge føle at dette livsøyeblikket vårt nærmest er uendelig, med en lang rekke dager, måneder og år til disposisjon. Mellom disse to tidsperspektivenes ytterpunkter, føler nok likevel de fleste av oss, hvis vi ikke er alvorlig syke, handikappede, krigsrammet eller offer for dyp fattigdom, at livet er relativt langt. Noen svært gamle mennesker kan til og med føle seg såkalt “mette av dage”, og dermed lettere akseptere slutten.

– Hva bruker vi egentlig livet til?

Spørsmålet mitt her er hva vi bruker disse tilmålte dagene i livet vårt til? Det tas for gitt at vi skal overleve, lære kulturen vi vokser opp i å kjenne, gå på skole der det er mulighet for det, få venner, kjærester, og mest sannsynlig formere oss. I hverfall må de fleste av oss jobbe for å skaffe mat, husly og trygghet for våre nærmeste.

Utover den gitte rammen av forutsetninger og forventninger som familien og kulturen byr oss, har vi noen mulighet til å bidra med noe som ikke bare reproduserer oss fra den ene dagen til den neste, inntil døden stopper kopieringen?

Finnes det noen mulighet for oss til å reflektere fritt over tingenes tilstand, og etterhvert klare å bryte uheldige vanemønstre? Foreta en overskridelse av det som i dagens virkelighet er blitt et Vestens og deler av Asias “vanemonster”, som bringer oss som art, stadig nærmere stupet.

– Den mest intelligente, men også stupide arten i dyreriket.

Livet på jorda er truet. Planeten som ga liv til urmoderen vår i en dal mellom dagens Kenya og Etiopia, for rundt 3.2 millioner år siden, lider tungt under det moderne menneskets livsstil og væremåte. Vi er den første art på jorda som truer artsmangfoldet som det har tatt universet 13.8 milliarder år å utvikle. Vi er den eneste arten nå, som kan redde kloden ved å endre oss selv. For hver av oss har rundt 85 milliarder hjerneceller vi kan føle, tenke og handle med.

Psykologiske refleksjoner rundt selvet i tiden.

Psychological Universe med sine “Psykologiske refleksjoner rundt selvet i tiden”, reiser altså det helt grunnleggende spørsmålet om det er mulig å få til en ny start i livet! En kursendring for selvet, som utgjør en forskjell for flere enn oss selv, selv om den helt store krisen og katastrofen ennå ikke har rammet oss. Spørsmålet reises om en slik ny start lar seg realisere gjennom bare det å stoppe opp midt i alle disse løpende aktivitetene våre, og i mylderet av informasjon og tilbud.

“For en lykke for regjeringer, at folket ikke tenker.” – Adolf Hitler

Rett og slett bare stoppe opp og begynne å undre seg, kanskje til og med re-tenke endel oppleste sannheter! Begynne å reflektere over alt dette, og ikke minst hvor vi selv egentlig befinner oss. Særlig bør vi spørre oss selv hvilke konsekvenser det vi driver med har for andre og livet på jorden.

“B O R I N G” vil nok mange yngre voksne si på “nytt norsk”, om et slikt prosjekt . For de har mer enn nok med å klare opptakskravet, få god eksamen, holde på kjæresten, hygge seg med kompiser, få seg en bra nok jobb, trimme sixpacken, skaffe et sted å bo, stelle små barn, kombinere jobb og familie, holde seg oppdatert på Insta, Facebook, twitter, og Youtube, osv osv..

Strukturelle rammer som fanger oss, men som kalles friheter.

Som samfunn har vi bygget strukturer, i form av byer, lover, regler, økonomiske systemer og militære forsvarsmekanismer. Som mennesker må vi underkaste oss mye av dette for å få tilhørighet i samfunnet.

Lovene og ordningene både beskytter og begrenser våre utfoldelsesmuligheter. De siste tretti årene har imidlertid en ny type organisering av vårt verdensomspennende økonomiske system, den ny-liberale og globale penge politikken kommet i veien for et reelt folkestyre. Vi er på vei fra demokrati til finansokrati , der den økonomiske eliten, med sin pengemakt kan kjøpe seg innflytelse på politikken over hele kloden.

Dessverre er den psykologiske effekten av dette i befolkningen både makteløshet, avmakt og tildels forakt for politikk, og mistro til at ens stemme vil kunne bety noe ved valg. Se: (Do you have any influence on your life?)

Underholdningsbransjen med digitale medier og tidsstjelende programkonsepter gir oss fluktmuligheter fra denne oppgittheten. Men dette er også hensikten til pengemaktens fyrster. Fyller de folket med substitutter for allment samfunnsengasjement, så gir det dem fritt spillerom til sitt prosjekt: Å samle verdiskapningens resultater på få hender, mens det samtidig drypper litt på middelklassen.

Uansett, stem ved valg og organiser deg, dersom det er mulig.

Av grunnene nevnt ovenfor, er mulighetene mindre for deg og meg til alene å gjøre store forandringer som betyr noe på lang sikt. Men vi mennesker er som nevnt ustyrt med en hjernekapasitet uten sidestykke i universet, såvidt vi foreløpig vet.

Vi er også utsyrt med evnen til empati, hvis den møtes med empati og medfølelse fra vi er små. Gjør vi feil og bommerter bør de ikke slås ned på , men forstås i sin sammenheng, og justeres på en tydelig men vennlig måte! Det vi klarer bra bør fremheves mer enn det vi ikke får til! Uansett må kjærligheten og omsorgen være ubetinget. ( Dr. i klinisk psykologi Mary Trumps bok om sin fars og onkel Donalds forferdelige oppvekst med en kjærlighetsløs og dysfunksjonell ærgjerrig far, er et skrekkeksempel på feilslått oppdragelse. M. Trump 2020) Sjekk hvordan fedre bør opptre overfor sine sønner for å gi dem trygghet, medfølelse og sosial kompetanse( “Som faderen så sønnen.” om farens rolle i sønnens liv.»)

Så for å utgjøre en forskjell må vi kanskje satse lokalt i første rekke. Stoppe opp, og tenke over hva som mangler rundt oss, og hva akkurat du og jeg kan stille opp med lokalt.

Å bety noe for flere enn oss selv, gir livet mening.

«De føder oss sittende overskrevs på en grav, det lyser opp et øyeblikk, så er det igjen natt!» skrev Samuel Beckett i “Mens vi venter på Godot“

Dette Samuel Becketts perpektiv på livet er krasst. Likevel kan vi si at tiden mens vi faller gjennom luften og ned i graven, både kan fortone seg som et øyeblikk, og som en varig seigpining, og heldigvis noe midt imellom! Fysikkens tidsberegninger og vår opplevelse av tiden, såkalt antropologisk tid er svært forskjellig. Det vi imidlertid vet er at kvaliteten på tiden vi lever er viktigere en kvantiteten.

En god form for meningsskaping er å gjøre noe som endrer livene våre til det bedre. Den beste formen for meningsskaping er å gjøre noe som bedrer livet for andre. Og ikke nødvendigvis bare materielt og økonomisk!

Dikteren Arnulf Øverland sa det slik: “EN HUSTAVLE” (1929)

Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden, som ingen tårer kan lette: Den at det var forsent da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer året har mange dage.

*

Når går det opp for oss, – når?