“DE HVITES PROBLEM”. Om å snu på historien på hodet, for George Floyds skyld.

I denne omsnudde historien er dette i Amerika på 16-1700 tallet

I et annet klima:

Forestill deg at du bodde i et meget natur-rikt, varmt og tropisk USA. Et kontinent med så stort naturmangfold at man kunne så og høste to tre ganger i året. Jakte kunne du på kjøttrike dyrearter bare med en enkel pil og bue, Fisk var det nok av i vannene og i havet. Det var ikke nødvendig å hamstre, eller skaffe seg mat eller naturrikdommer andre steder. Du hadde alt på et kontinent.

Vakker, livfull tropisk regnskog.

I dette tankeeksperimentet kan du forestille deg at det var slik også i England, Frankrike, Belgia, Spania og Portugal. Men ikke i Afrika! Her var det kjøligere, nærmest nordeuropeisk temperatur, ganske harde vintre, og du måtte hamstre, eller finne opp måter å overleve på som krevde mer spesialisering, ikke minst når det gjaldt produksjon av klær og materialer til isolering av boliger.

Å innrette seg etter klima, naturmangfold og temperatur:

Mennesket er utstyrt slik, uansett farge og rase, at det med sin hjernekapasitet, sitt håndlag  og fingerferdigheter, utvikler den beste og mest effektive måten å overleve på utfra de forholdene naturen rundt dem byr på.

Så i Afrika utviklet de båter og skipsfart, de utviklet spinnemaskiner og andre oppfinnelser som gjorde hverdagen og særlig vinteren mer bekvem. Et enkelt men likevel meget effektivt pengesystem fant de også frem til, istedenfor bare å bytte vare mot annen vare. Det oppfant også geværet slik at jakten ble enda mer effektiv. Med våpen kunne de afrikanske bøndene også tilegne seg nytt land, og beskytte eiendommen med ammunisjon. Noen oppdaget at det å ha nok våpen ga dem et maktovertak overfor andre bønder, og det utviklet seg et klassesystem, der storbøndene kunne herse med de små, og tilrane seg mer og mer land til å dyrke bomull, frukt, kaffe, appelsiner osv, som de trengte selv og til eksport.

“Hjelp, de er helt hvite i huden, de stakkars bleikingene!”

Amerikansk høvdingdatter i stammedrakt fra gamledager tatt til fange og shippet til Afrika som slave.

Men så hadde de største afrikanske jordeierne også behov for en stor arbeidsstokk. Siden de fleste afrikanske menn var selveiende bønder som hadde nok med sitt, måtte de store afrikanske jordeierne se etter andre måter å skaffe seg arbeidsfolk på. På flere av afrikanernes reiser rundt om i verden, kom de til land hvor folk så livredde og bleke ut. Det var et skremmende syn, og disse blekingene virket helt naive og dumme. Nesten barnslige i sin godtroenhet. Ikke trodde de på noen kristen Gud heller. Så hvorfor ikke ta disse mumlende, kvakkende idiotene av noen mennesker med seg over til Afrika og bruke dem som gratis arbeidskraft på de store og mellomstore plantasjene.

Hvite ukristelige gutter og menn, et skremmende primitivt syn for de afrikanske slavehandlerne. Men de kunne vel komme til nytte når de ble solgt på markedet i Mombasa.

Å bare forsyne seg av andre lands mennesker til eget bruk.

Som tenkt så gjort. Her fikk de med seg brasilianere og sør-amerikanere til å kidnappe nord-amerikanerne fra deres eget hjemland. Mange av de ville amerikanere motsatte seg å bli fanget, men med våpen i hånd og bestikkelser av noen av høvdingene deres, gikk det forholdsvis greit, bortsett fra at mange amerikanere ikke tålte sjøreisen over havet til Afrika og døde på veien. Men det var så mange av dem og nesten umulig å se forskjell på disse hvite, hva spilte vel 100 eller 500 døde av dem, fra eller til.  

Slaveskip, fra historienet.no

Endelig ankommet Afrika ble amerikanerne solgt av slavehandlerne til høystbydende afrikanske jordeiere. De bleke men kraftige muskuløse unge mennene gikk til høyest pris, de lave og litt krokryggede, og slitne etter sjøreisen gikk på billigsalg. Fra brygga i de største afrikanske byene gikk turen til plantasjene, der de amerikanske hvite slavene ble satt i arbeid umiddelbart. Noen fikk også lenker rundt foten så de ikke skulle rømme. De amerikanske damene og fine fruene ble satt til å jobbe inne på gårdene, godsene og herregårdene!

Arbeidsdagen kunne vare opptil 14 timer i døgnet, og gjorde ikke de hvite det som ble forventet av dem, ble de pisket og slått. I flere hundre år hadde amerikanerne det slik i Afrika, mens jordeierne, plantasjeeierne ble rikere og rikere. Imellomtiden fikk disse eiendomsbesitterne pga. sine midler og sin maktposisjon, lederstillinger i afrikansk politikk. Fra disse posisjonene i senatet og representantenes hus kunne de lage lover som både legitimerte slavehandelen deres og den brutale utnyttelsen og avstraffelsen av de hvite, med loven i hånd.

Parlamentet i I Addis Abbeba, av OGTN , Africa.

De svarte mente de var overlegne de hvite, fordi de hadde skapt en sivilisasjon av byer, industri, avansert teknologi, mens de hvite i Amerika, England, Frankrike, Belgia, Spania, og Portugal fortsatt stort sett levde primitivt av naturen.

Example of African Society’s supremacy; the great center of Nairobi, Kenya.

Dessuten fløy mange hvite rundt i bushen helt eller halvnakne. De hadde tydelig nok kraft i bein og armer, men ikke i hjernen. Dette gjorde at de svarte afrikanerne så seg berettiget til å herske over dem!

De sjarmerende med svært primitive og usiviliserte hvite i sitt rette element ute i naturen.

Det fantes dem som syntes litt synd på de hvite:

“Den fremsynte President N’Gadana Mbeki som var langt forut for sin tid da han opphevet det hvite slaveriet.

Ikke før N’Gadana Mbeki opphevet slaveriet i 1865, kunne slavene få sin frihet. Men frihet er et for sterkt ord. De hadde verken gods eller gull, jord eller penger. Skjebnen til disse stakkars amerikanerne var å fortsette et slags slaveri for å tjene til livets opphold som annenrangs borgere, som ingen av de svarte ville anerkjenne som gode afrikanere. Slik ble Afrika delt mellom den rike svarte befolkningen med skikkelige borgerrettighete, og en hvit underklasse kalt «bleikinger» som bare hadde adgang til noen få offentlige steder, skoler og universiteter med svært lav status.

Barn av hvite frigitte slaver havnet i fattigdom. Men barn hadde de råd til å lage!

Da bilene kom måtte de kjøre rundt i egne busser, nesten som fanger. Så ble det opptøyer, en organisasjon erkekonservative afrikanere Keenia-Crux-Plan begynte å drepe de hvite amerikanere. Dette skapte en opprørstemning med bilbranner, gatekamper og massearrestasjoner i Mombasa og Nairobi, samt  fire andre store byer på kontinentet. 

Afrikansk politi må stoppe de hvites opprør pga. raseloven og rasisitisk diskriminering . Philadelphia Magazine.

President Johnson McKele fikk endelig roet gemyttene med sin Civil Right Act, der det ble forbudt å diskriminere de hvite. Men helt frem til i dag blir de hvite hatet, sett ned på og lider økonomisk under fattigdomsgrensen i Afrika. De utgjør flesteparten av fengslede i Afrika, og har ikke råd til gode advokater. De hvite kan arresteres uten noen grunn, de stoppes 4 ganger så ofte av politiet som de svarte. De skytes, kveles og lemlestes av politiet i de fleste statene i Afrika.

President Sir Johnson Mkele’s Civil Right’s Act.

De hvites indignerte rop om at verden må våkne:

«Vi har aldri bedt om å bli kidnappet fra USA, vårt hjemland, av dere afrikanere, sier de hvite aktivistene. Vi hvite amerikanere har aldri bedt om å bli solgt som husdyr, satt til slavearbeid for å gjøre dere afrikanere rike. Og nå ser dere ned på oss, hater oss mange av dere, frykter oss, betrakter oss som kriminelle, enda de fleste av oss ikke har gjort noe galt i det hele tatt!

Dere svarte rike går for det meste fri for alt dere gjør mot afrikansk lov! Enda det er dere som er de kriminelle, som fanget våre hvite amerikanske forfedre, og tvang dem til både å bo og slave for dere i et helt fremmed land, uten rettigheter. Og når så de kidnappede hvite slavene får barn og barnebarn igjen, så betraktes vi etterkommerne som et problem, som verdiløse, late, og giddalause «bleikinge afrikanere» som dere kan trampe på når det passer. Mange av dere kjenner ikke historien. Dere ser bare den hvite hudfargen og tenker, – det er den som er problemet.

“De hvites problem, skyldes liksom all elendigheten som følger med den hvite rasen. Men vi sier. Enten har dere så dårlig samvittighet eller så dårlig selvfølelse at dere trenger noen å skyve skylden over på, eller så må dere ha noen å se ned på, som dere synes er enda mindre verdt enn dere selv føler dere som. Denne holdningen finnes til og med blant de rike og rene, svarte afrikanerne som både våre forfedre og vi etterkommerne, har gitt våre liv for å berike, ja gjøre enormt rike og mektige. Så rike at mange av dere styrer eller påvirker styret av Afrika nå, med sine enorme pengegaver. Deres dypere dårlige samvittighet virker nesten som når den innerst inne skamfulle MeToo anklagede sjefen bebreider sin voldtatte sekretær, for å være en hore, som forførte ham og ikke omvendt! Fy for skam! Det er sånn vi føler denne urettferdigheten når dere nå sist i Nairobi, stopper den hvite 45 åringen William Britton, bare for en bagatell av en mistanke, legger ham i bakken, og setter kneet på halspulsåren hans i åtte minutter og 46 sekunder, så han dør av kvelning og hjertestans. Bare fordi han ikke har mørkt fargestoff i huden! Fy faen så historie og kunnskapsløse dere er!”

Hilsen en av lederne for WLM.

“William Britton” ett minutt før han legges i bakken og har 8 min og 46 sekunder igjen å leve. (illustrasjonfoto fra Nailand.com)
PS. Som alle vet: Afrikanerne gjorde aldri alt dette! De kidnappet ikke sine hvite søstre og brødre i Amerika for å gjøre dem til slaver for sin egen vinnings skyld! De banket ikke etterkommerne sine opp, slo dem til blods, lot politiet fengsle, skyte eller kvele dem uten lov og dom. De så heller ikke ned på dem, dumpet sin egen frustrasjon på dem, eller tenkte de var primitive og dumme, eller farlige og måtte holdes nede!

Amerikas Forente stater: Takk afro-amerikanerne for sin vanvittige innsats over flere hundre år, og be om undskyldning for alle overgrepene som ble begått mot dem!

Ja, Amerikas USA, burde takke sine afro-amerikanske medmennesker for ved sitt slaveri å ha bidratt gratis til å gjøre landet til verdens mektigste stat. En stat som med de riktige lederne og med en utjevningspolitikk kunne vært et demokratisk foregangsland i verden!