Hvordan unngå ekstremisme, vold, drap, massemord og terror?

Nå har det skjedd igjen, og og vi hører om det nesten hver uke! En mann har gått amok med halvautomatisk skytevåpen og drept minst 4 personer. Ofte er det mange flere drepte. Det kalles masseskytinger. Denne gangen var det i El Paso, Texas, og i Dayton, Ohio. Totalt på et døgn 30 drepte og mange skadde, enda flere psykisk traumatiserte av nær døden opplevelser begge steder.

Massedrap og terror har mange årsaker. Både familiære, sosiale, og samfunnsmessige. Det er kanskje ikke tilfeldig at masseskytinger har økt betraktelig siden Trump ble president. I følge Klassekampen 6.8-2019 har det skjedd en økning i rasistisk motivert hatkriminalitet i USA med 18% fra 2016 til 2017. Tilsvarende har økningen i religiøst motivert hatkriminalitet for samme tidsperiode steget med 23%. Det har funnet sted en økning på 48% i antisemittiske angrep samtidig. Og når det gjelder seksuell legning,kjønnsidentitet har det vært en økning på 18 prosent i hatrelaterte angrep

Særlig skremmende er det at økningen i hatkriminalitet i fylker der Trump hadde valgkamp arrangementer i 2016 økte med 226%! (Uleberg og Shanmugaratnam , 6.8 2019)

Nesten 15.000 mennesker ble drept med skytevåpen i USA i 2018, viser en oversikt fra Gun Violence Archive. Så langt i 2019 er tallet litt over 8.730.(aug 6. 2019)

Masseskytinger verden over i 2019:

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

1

1

1

1

3

251

Manifester som drivhjul i hatkriminalitet

Dette er ment å bli «Et Manifest for Mennesket».  Det er ikke bare høyre ekstremister, ultraortodokse troende og politiske aktivister som kan påberope seg monopol på slike ideologiske opprop. Men før vi kommer sålangt skal vi se på hva et såkalt manifest innebærer. (Flere bilder finnes i den engelske utgaven)

Indroduksjon: Hva er et manifest?

Begrepet Manifest betyr en utredning av grunnlaget for en ideologi, et samfunnssyn eller en virkelighetsoppfatning. Et Manifest inneholder også det jeg vil kalle et menneskesyn, dvs. en oppfatning av hva som kjennetegner et menneske.

1. Umenneskeliggjøring/dehumanisering

Men ikke bare det: Et manifest kan også dele opp menneskeheten, i ulike grupper av mennesker, – i rene og urene, troende og vantro, ordentlige folk eller bare udyr og kakerlakker. En typisk inndeling er også av typen “oss” etniske venner mot såkalte etniske eller fremmedkulturelle fiender av samfunnet og vår nasjons kultur. Forfatterne som skriver ned disse ideologiene påberoper seg allid å tilhøre den riktige gruppen mennesker. De har også den riktige religionen, og med de ønskede og nødvendige handlingsstrategiene som skal til for å fjerne trusselen fra de urene andre. Dermed kan de farligste typene manifester oppildne sine lesere til å begå grufulle voldshandlinger:

2. Legitimering

«Formålet med manifester kan være å forklare og legitimere terrorhandlinger, samt å inspirere andre!», sier Ingeborg Kjos. I 2013 skrev hun en mye omtalt masteravhandling i statsvitenskap om den norske massemorderen Anders Behring Breiviks manifest. (Ertesvåg og Fjellanger VG 16.2, 2019)

3. Inspirere og oppildne andre

Det var nettopp innholdet av Breiviks manifest, som inspirerte den siste grufulle terrorhandlingen verden har sett. Sist Fredag 15, mars 2019. Da tar Brenton Tarrant med seg i bilen et maskingevær og skyter 49 voksne og barn i Christchurch, New Zealand. I tillegg skader han 44 mennesker, både barn og voksne. 12 av dem er kritisk skadde. (NRK TV News, 16.02

4. Nødvendigheten av å eliminere de andre.

Slike manifester har som oppgave å begrunne nødvendigheten av å ekskludere, mobbe, øve vold mot, drepe eller utrydde hele grupper av mennesker. Skulle det da ikke stikk motsatt gå an å skrive et inkluderende og menneskevennlig, manifest som baserer seg på fakta, og ikke bare konspirasjonsteorier om mennesker. Det er det jeg vil gi en liten prøve på nå. Samtidig skjer dette i full forvissning om at vi må skjønne dynamikken i og konsekvensen av de menneskefiendtlige manifestene, og hvorfor de oppstår. Vi har ikke råd til å være naive her.

5. Dødelige handlinger og aksjoner.

Før massakren i Christchurch har den australske terroristen skrevet et langt manifest om muslimer og ikke- Europeere som samfunnets kloakk. (Urenhets ideologier knyttes ofte til de mest aggresive og voldelige grupper terroristene) Den australske terroristens hoved inspirasjon var som sagt manifestet til den norske massemorderen Anders Behring Breivik.

Breivik skjøt og drepte 69 arbeiderparti ungdom og skadde 66 på en sommerleir på Utøya i Norge. En time før hadde denne unge mannen sprengt i stykker regjeringsbygget med statsministerens kontor og drept 8 personer i eller på vei ut av bygget. (Bilder fra Utøya massakren finnes av hensyn til ofrenes pårørende bare i den engelske utgaven)

Manifest 2019, – et inkluderende alternativ.

Mennesket er så langt vi nå vet, naturens mest avanserte skapning. Vi er født verken gode eller onde, men formes i så vel følelser, tanker som handlinger av våre omgivelser. Begreper som snill eller slem, god eller ond hører ikke hjemme her i starten av livet. Skulle vi havne i den ene eller andre kategorien handler det mer om tilpasning til virkeligheten rundt oss, enn iboende egenskaper. Vi har dessverre for vane å sette merkelapper på hverandre, også våre barn, som om vi var ting eller objekter.

Levende subjekter, ikke objekter eller ting.

Vi er fremfor alt, levende subjekter, i konstant endring alt ettersom hvor vi befinner oss i livet. Og selv om det er meget risikabelt å sette negative merkelapper på barns væremåter, gjør vi det stadig vekk. Derfor bør vi kjenne til at adferd og oppførsel er et svar på barnets kroppstilstand til enhver tid, og dets totale livsvilkår, både i og utenfor familien. For som mennesker er vi født med en unik evne til å tilpasse oss våre omgivelser, enten de er gode eller vonde, begge deler eller noe midt imellom

Spedbarnet er innstilt på foreldrene og kontakt med dem.

Spedbarnsforeldre opplever nok den første tiden at det i stedet er de som må tilpasse seg barnet. Slik er det i alle fall tilfellet med nyfødte. Men allerede fra første åndedrag er barnet også innstilt på å gå i samhandling med omgivelsene. Det søker blikkontakt med mor, når det er oppmerksomt våkent. Det søker hennes bryst etter næring. Riktignok er barnets handlingsrepertoar enkelt. Dyp søvn, lett søvn, gråt, våkenhet, og oppmerksom våkenhet er de mest sentrale sinnstilstandene.

Selvbevarelse og kommunikasjon

Vi mennesker er født med en unik evne til overlevelse og selvbevarelse. I starten skjer dette i forhold til omgivelsene som foreldrene våre og samfunnet har skapt rundt oss som barn. Det skjer gjennom barnets enkle følelser og tilhørende uttrykk for lyst eller smerte, behag eller ubehag. Evnen til å reagere med gråt, kaving, det å snu seg vekk eller strekke seg mot mor eller far, er viktige signaler til barnets nærmeste omsorgspersoner.

Reaksjonene som følger av barnets primære følelser er der for å at barnet skal få en passende respons på tilstanden det befinner seg i. Gradvis utvikler vi som småbarn et helt følelsesregister. Her er glede vs. sorg, sinne vs. fryd, kjærlighet vs. hat, – og overraskelse, frykt og angst, samt skyldfølelse, og skam, noen av de viktigste følelsesindikatorene våre. Samtidig gir disse opplevelsene like viktige budskap til våre omgivelser. Hvis foreldrene våre ikke reagerer på dette med oppmerksomhet og omsorg, handler det om regelrett omsorgssvikt.

Barnet speiler de voksnes holdninger til seg og omverden

Barnet blir speilet av de voksne, som tolker barnets væremåte og reaksjoner og gir dem navn. Måten du og jeg blir speilet på er helt avgjørende for hvorvidt vi opplever å være bra nok, føler at vi er elsket, har verdi for andre, og opplever å bli positivt innlemmet i felleskapet.

Blir vi speilet negativt som barn, eller opplever liten interesse fra selvopptatte foreldre, kan vi miste selvrespekten, føle oss ensomme, uønsket og verdiløse. Dette er en krenkelse av vår person, vårt selv! Da står vi også i fare for å falle utenfor. Utenforskap avler lett sinne, som kan munne ut i sinneutbrudd, der den underliggende hensikten er å gjenreise selvrespekten og verdigheten, men som i lite aksepterende familiekulturer, bare gjør utstøtingen og stemplingen verre. Når vi blir ungdom kan mobbingen og utstøtingen fortsette på skolen, og øke sinnet vårt fra konstruktiv selvhevdelse til destruktivt raseri.

Foreldretro, Gudetro og troen på seg selv

Spørsmålet om gudetro og religiøse forestillinger er aktuelt for alle, enten de er troende eller ei, – enten de er kristne, muslimer, buddhister, hinduister eller jøder mm. Vi har sett at religion spiller en vesentlig rolle i terror knyttet til vestlig høyre ekstremisme, og ortodoks og radikal islamisme.

Det er viktig å huske på at alle i løpet av selvutviklingen danner seg et bilde av Gud, enten de tror på Gud, eller ikke tror på Gud. Den Argentinske psykologen Anna Maria Rizutto (1994) deler vårt forhold til Gud i tre hovedkategorier. 1: Hvordan vi oppfatter dette fenomenet når vi er voksne nok til å tenke bevisst. 2: Hvilke ubevisste føringer som ligger under vårt mer reflekterte forhold til Gud. 3. Hvordan de ubevisste forestillingene dannes i underbevisstheten. Det er dette siste som er spesielt interessant for å forstå religiøs vold og terror: I boka «Psychology and Religion», hevder Rizutto at vårt forhold til Gud dannes i møtepunktene mellom a; vårt indre bilde av Gud, B: Våre relasjoner til foreldrene våre og vårt tilhørende indre bilde av dem, og C: Vår relasjon til oss selv og vårt selvbilde.

Derfor kan et menneskes ide om en altomspennende kjærlig Gud, stå i sterk kontrast til og i konflikt med et ubevisst strengt straffende uforsonlig Gudebilde, som minner om vårt forhold til en voldelig og streng farsfigur, og vår underliggende skyld og skamfølelse for den vi er. Både altfor streng og altfor unnvikende og løs oppdragelse skaper frustrasjon og sinne i barnet. 

Vi må føle oss som en del av gruppen

Mennesker er som hestene, – flokkdyr. Vi trenger å føle oss inkludert og verdsatt i flokken. Å være anerkjent og akseptert i gruppen eller flokken, er kjernen til en sunn mental helse og sinnstilstand.

Utfrysing, utestengelse og utenforskap

Det motsatte er opphavet til ensomhet, forakt for flokken, underliggende raseri og psykisk ubalanse. Det kan også føre til en søken etter forklaringer på hvorfor jeg har det slik. Det er her veien ligger åpen for konspirasjonsteorier. Det er her en enslig mann kan gå amok med en rifle og skyte vilt rundt seg. Det er her forestillinger om at en bestemt religion, eller en viss gruppe mennesker med visse likhetstrekk er opphavet til min ulykke. Det er her jeg kan finne interesse felleskap med mange andre som føler seg utestengt tråkket på, sviktet og forlatt av samfunnet. Det er også her på nettet jeg finner andre som meg, som i likhet med meg bærer på et raseri som bare venter på å få en adresse og et målrettet men ofte livsfarlig utløp. Her kan vi hisse hverandre opp som meningsfeller i en ny flokk, der vi endelig føler oss verdsatt og inkludert. 

Hva gjør vi som foreldre og voksne for å unngå utenforskap og negativ radikalisering:

1. Som foreldre bør vi vite at vår tilstedeværelse overfor barnet eller barna våre er avgjørende for deres skjebne senere i livet. Kvaliteten i måten vi møter barnet på, kan bestemme hvorvidt vi får en sosialt sett trygg, glad og kjærlig unge, med mye positiv livsenergi, eller en sosialt utrygg, utagerende, engstelig, og tilbaketrukket, ja, til og med  lite kjærlig unge.

2. Generelt må vi prøve å være oppmerksomt tilstede overfor alle barn vi kommer i kontakt med. Til og med handle overfor familier der vi mistenker at barnet deres er sterkt plaget eller viser tegn til å være mishandlet. Dette kan også innebære å sende bekymringsmeldinger til barnevern og politi, hvis tilstanden virker svært alvorlig.

3. Som barnehageansatte og lærere på alle skoletrinn må vi ta affære dersom vi ser at barn blir ertet og mobbet. Det er vårt ansvar. Systematisk mobbing fører til store psykiske skader, og omfattende personlige og samfunnsmessige omkostninger. Husk at mange barn ikke forteller de voksne hjemme om at de har det vondt på skolen. For de skammer seg og føler det må være noe galt med dem siden de er blitt utpekt som hakkekyllinger.

4. Det er viktig å sette grenser for barn, men på en respektfull måte. Vi må akseptere og anerkjenne barnets trang til å utfolde seg, også der dette skjer på bekostning av andre. Men vi må slå ned på handlingen som skader, og ikke selve barnet som menneske. Husk at barn tester ut grenser for hva som er lov og ikke lov til langt opp imot voksen alder.

5. Grunnleggende anerkjennelse og respekt overfor menneskebarnet er helt avgjørende for barnets selvfølelse og selvtillit og for at barnet også skal kunne anerkjenne og respektere andre.

6. Som voksne må vi lese barnets signaler, tolke dem og kommunisere tilbake til barnet at vi prøver å forstå hva som skjer. Vi må også lære barnet å kunne kjenne på følelsene sine, sette navn på dem, og snakke om dem til oss voksne. Hos barn er ofte reaksjoner i mageregionen, dvs. murring eller vondt i magen en kroppslig reaksjon på noe truende. Da er det viktig at vi tar barnet på fanget og snakker om hva som kan ha gjort at det akkurat i dag, har fått vondt i magen.

8. Ettersom barnet blir eldre er det viktig at det lærer å bidra til felleskapet hjemme. At det får enkle oppgaver det kan klare og mestre, som det får ekstra god selvfølelse og samfølelse av å bidra med.

7. Helt fra spedbarnsalder og til langt inn i puberteten er kroppskontakt viktig. Ja, i voksenlivet også selvfølgelig. Huden er spedbarnets aller første grense til omverdenen og selvets kroppslige kjerne. I den første tiden utenfor mors liv er hudkontakten grunnleggende for trygghet og velvære. Barnet melder selv fra dersom kroppskontakten mot formodning skulle bli for tett eller overveldende. Da snur barnet seg vanligvis bort eller lager lyder som mest av alt minner om gråt. 

9. Som voksne må vi unngå å snakke nedsettende om andre grupper og kulturer, i allefall overfor barna. Husk at barn tar til seg dine verdier og holdninger fra en voksen det ser opp til. Du er barnets veiviser inn i verden.

10. Dersom du føler at dette er altfor vanskelig for deg å få til, fordi du ikke selv har blitt behandlet slik som barn, så søk hjelp og rådgiving hvis du absolutt ønsker deg barn. Å ha en som lytter til dine egne barndomserfaringer med åpenhet, og anerkjennelse, kan utgjøre forskjellen mellom å bli en dårlig og misfornøyd forelder, og på den annen side en ganske tilfreds forelder som føler seg god nok.

NB: Husk vi blir aldri perfekte i dette, og barn er forskjellige i temperament og intensitet. Men like mye som du er en veiviser for ditt barn, viser barnet ditt også veien du må gå for å nå inn til barnets hjerte. 

En viktig huskeregel på engelsk tilslutt:

“What we do to our children today, makes the world of tomorrow.”(Psychological Universe 2017) Therefore:

Always Treat children with great respect and care.

Don’t you ever say, – that’s none of my business, – because it is!  And deep in your mind and heart you know!

“Let everyone bow in respect of God’s or Nature’s amazing creation.

No gun or bomb should ever threaten the child’s birthplace and family.

The human child is every other child’s brother or sister, every other man or woman’s own child.

The baby and child is every commander in chief, general and warrior’s own son and daughter.

Give him or her your full recognition. And support the parents to give their best into loving and caring for this child of the Universe.

Secure the child’s economy and education until it can provide for itself!

As humans, we are all, of the same flesh and blood. (janeriwaa 2016)