The micro and macro perspectives

Our perspective can be the big panorama overview, as in the photo above. Such broad overviews however, can shade for the more earthly details, (like the first image below). It also hide the more personal perspective, and the layers beneath the surface, like the second next photo in line. Focus may be on small aspects of living nature (picture no. 4) or on children’s encounters with the human transformation of nature (picture no.5.)

rest and reflect12kul_film_img_6157_lo_1276420150602_213844

When I choose topics on this website, my hope is to create a place for reflection that makes a long-awaited difference for those who check in here. A place that can lead visitors to further rethink and reflect on what is being discussed. Some of the thoughts even of a caliber that might change some entrenched patterns of thought. Even better change some patterns of behavior that are very limiting for your development.

Maybe this is overly ambitious. However I would try to find proof that most of us have the potential to free ourselves from the unconscious slavery of thought and actions. I like to think of myself more as a relatively free, self reflective and positively transformable human being, than as a genetic, and epigenetically, even socially pre-programmed robot.


Ulike Perspektiver


Perspektivet kan være det store overblikket, som på bildet over. Store overblikk kan imidlertid skygge for det mer jordnære, (som på det første bildet nedenfor). Det kan også skjule det personnære, og det som befinner seg under overflaten, som på bildet under der igjen. Fokus kan være på små naturnære ting, (bilde nr. 4) eller barns møte med menneskets omforming av naturen (bilde nr.5.)

rest and reflect




Er det mulig å frigjøre seg fra inngrodde, dårlige vaner.

Ønsket er å lage et nettsted som utgjør en etterlengtet forskjell for dem som sjekker inn her. Noe som får besøkende til å tenke videre på det som tas opp, og som kan forandre noen fastgrodde tankemønstre, – hvis sånt er mulig. Kanskje er dette altfor ambisiøst. Kanskje er det heller slik at vi bør betrakte oss selv mer som genetisk og epigenetisk sett, sosialt pre-programmerte roboter?